LOFOTODDEN NASJONALPARK
|
||
- noen spørsmål og svar (forts) Hvor stor bør nasjonalparken bli? Først velger kommunen ut området som skal utredes. Deretter bestemmer man parkens størrelse. Her kommer reelle arealkonflikter til syne. På den ene siden står hensynet til vernet av lokal natur, kultur og næringsliv (punktene 1-4 ovenfor), og på den andre siden hensynet til energisektoren som ønsker innpass i nye områder til lands og til havs. Kommunestyret vil stå overfor vanskelige valg, der forskjellige interesser må veies opp mot hverandre.Nedenfor følger en del saker som folk mener bør drøftes før kommunen bestemmer utredningsområdets størrelse: 1. Fiskeværene og bosettingen skal dra økonomiske fordeler av økt turisme over en større del av året. Bør parkens grenser derfor legges nærmest mulig opp mot bebyggelsen, med lettest mulig adgang til parken både sommer og vinter? (Side 16-17)2. Beskyttelse av fiskefeltene, skreiyngel-driften, fiskeriene, kvalens vandringsmønster, fuglelivet og skipsfarten i Moskstraumen er av vesentlig betydning for kystfisket og reiselivet. Utplassering av tidevannsturbiner må vurderes opp mot dette. Legges Moskstraumen inn under nasjonalparken, vil det bli vanskeligere å få tillatelse til utplassering av tidevannsturbiner.Bør utredningsområdet omfatte kommunes del av Moskstraumen? (Se side 44) 3. På 1980-tallet ønsket Lofotkraft å bygge
ut vannkraft i Åvassdraget (Ågvatnet) og Sørvågvassdraget
(Mengeldalsvatnet, Trolldalsvatnet, Studalsvatnet, Tridalsvatnet og
Fjerddalsvatnet). På grunn av verdiene knyttet til natur, friluftsliv og
reiseliv gikk Moskenes kommunestyre imot, og vassdragene ble vernet mot
utbygging fra 1993. Den endelige fastsettingen av nasjonalparkens grenser vil sannsynligvis bli retningsgivende for kommunens senere avgjørelser i arealdisponeringssaker overfor forskjellige næringsinteresser Kan man drive næringsvirksomhet og friluftsliv innenfor parken? Ja, både kystfiske, reiselivs-,
landbruksvirksomhet og friluftsliv kan drives som før. For eksempel kan
det søkes om at nødhavna på Hell og at andre sikkerhets- og besøkspunkt
bygges ut med kai og/eller andre nødvendige tekniske installasjoner. Men
vernet vil hindre bygging av større anlegg. Fri motorferdsel og
ilandstigning kan også drives som før. Kan vi ha fritidshytter innenfor parken? Innenfor parken kan eksisterende hytter
vedlikeholdes og til en viss grad utvides. Men det tillates ikke bygging
av nye fritidshytter. Blir havstrømturbiner og vindmøller tillatt? Installasjoner som vises på overflata vil
ikke bli tillatt innenfor nasjonalparken. Blir bergverk og gruvedrift tillatt? Geologiske undersøkelser er foretatt, men ingen drivverdige bergarter eller mineraler er hittil meldt funnet innenfor foreslått utredningsområde. Et kanadisk gruveselskap har sikret seg undersøkelsesrettene i store deler av Nord-Norge, men er neppe interessert i Lofotodden og Yttersida. Underjordisk utvinning kan om ønskelig søkes drevet fra utsida av parkens grenser og inn i selve parken. (Se side 21)Vil det legges begrensninger på motorferdselen til havs? Nei, ferdselen begrenses ikke, og kan foregå som før. (Se side 21)Vil våre turstier i fjellet rustes opp for å møte større trafikk? Ja, dette blir viktig for å verne om naturen.
Det forventes at statlige midler stilles til rådighet for opprusting og
sikring av turstiene i fjellet. Ønsker vi mer turisme? Turismen har vært viktig for å ivareta gamle kulturminner og bygningsmiljø, som rorbuer og brygger med mer. Den har gitt stor overnattings- og bespisningskapasitet, museer, gallerier og andre arbeids- og aktivitetstilbud til lokalbefolkning og tilreisende – i en stadig lengre periode per år. Hittil har vi også maktet å ta godt vare på natur og miljø. Nasjonalparken og deltakelsen fra storsamfunnet skal lette dette arbeidet for oss i framtida. (Se side 35-39)Vil kapasiteten på våre veier og ferger fortsatt økes i takt med i turisttrafikken? Reiselivet har fra midten av 1980-tallet drevet fram en betydelig utbedring og sikring av transporttilbudene: Veier, bruer, tunneler, rassikring, ferger, hurtigbåtrute og andre transporttilbud. Det er ingen grunn til å anta at denne utviklingen vil stoppe opp. Vil flere ønske å flytte til Moskenes hvis det opprettes flere arbeidsplasser? Vi har sett det gjennom flere år: Kystfisket og reiselivet - og produksjons- og servicenæringer bygd på disse to hovednæringene har gitt økende tilbakeflytting/innflytting. Nå har den store årlige nedgangen i folketallet, med ca. 16 pers. ned per år fra 1960 til 2011 nesten stoppet opp. Nedgangen fra 2011 til 2012 var på bare 4 personer.. (Se side 11-13)Blir Moskenes mer attraktiv, øker husprisene. Er dette til hinder for vekst i arbeidsplasser og folketall? Dette er et vanskelig spørsmål å svare på. Det ser ut til at de fleste innflyttere og unge innbyggere har fått leie eller kjøpe bolig. Men kommunen bør nok finne fram til gode løsninger for å skaffe tilstrekkelig med utleieboliger og byggetomter. Hva skal vi satse på for framtida i Moskenes? Er miljøvern, fiskeri og reiseliv det vi
ønsker - eller vil olje, gass, vannkraft, havstrøm- og vindmøller gi oss
det vi ønsker mest; bedre samferdsel, bygningsmiljø og servicenivå – og
flere innbyggere, arbeidsplasser og lokale inntekter i framtida? Evt kommentarer kan sendes per epost til
prosjektleder Ottar Schiøtz.
|
||
Lofotodden National Park, Moskenes, Lofoten Islands, Norway |