NORSK TELEMUSEUM, SØRVÅGEN
8392 Sørvågen. Tel. (+47) 76 09 14 88
TORSK, TELEGRAF OG TELEFON
Norsk Telemuseums Samlinger, Sørvågen
Sørvågen telegrafstasjon og Sørvågen radio gjennom 135 år
Vi kan gjerne undres over at det i vårt steinete langstrakte land i Europas utkant kan tilbys teletjenester av fremste klasse. Og mange vil spørre seg hvorfor det på Sørvågen vest i Lofoten - i utkant-Norges kanskje mest ville og forrevne klippelandskap, ble skrevet særdeles viktige kapitler i norsk og europeisk telehistorie.
Eller - kan nettopp denne utilgjengelige naturen forklare hvorfor Norge idag er blant de fremste i verden innen teleteknisk utvikling ?
Sørvågen telegrafstasjon og Sørvågen Radio har fått stor oppmerksomhet gjennom vår 150 år lange "tele-historie".
(Bildet viser Sørvågen Radio, 27.5.1930. Foto: Wilse. Norsk Folkemuseum)
Hvorfor Lofoten – Hvorfor Sørvågen?
Hver vinter ble det fisket for millioner av kroner i Lofoten. Lofotfisket var en av landets aller viktigste virksomheter. Telegraf og telefon i Lofoten ville øke landets inntekter, mente man.
Myndighetene investerte derfor i utbygging av telegraflinjer i Lofoten fra 1860.
Ville fjell og strie havstrømmer hindret forlengelse av linjene fra Sørvågen til Røst, Værøy og Lofotodden. Stedet Sørvågen ble derfor valgt til utprøving av flere nye oppfinnelser.
Norges første fiskeritelegraf – 1861
Året er 1859. Generalpostdir-ektør Motzfeldt skrev i sin beretning om Lofotfisket at utbyttet ville ha blitt 25% større om telegrafledningen hadde blitt lagt ut til fiskeværene.
Stortinget bevilget penger til en egen telegraflinje for Lofoten. I 1861 stod Lofot-linja ferdig - sjøkabler og landlinjer på 170 km utgjorde landets første telegraflinje utenom hovedtelenettet. Ni fiskevær hadde nå fått telegrafisk forbindelse med hverandre i lofotsesongen:
Skrova, Brettesnes, Svolvær, Ørsvåg (flyttet til Kabelvåg i 1862), Henningsvær, Steine, Ballstad, Reine og Sørvågen. Stasjonene holdt åpent bare under Lofotfisket, fra januartil april. I 1868 ble Lofotlinja knyttet til hovednettet for Norge og fra 1873 holdt Sørvågen telegrafstasjon åpent hele året.
Dette økte utbyttet av lofotfisket for både fiskere, handelsmenn og staten, og det skapte mange nye arbeidsplasser i fiskeværene.
Nå kunne en hurtig få dirigert agnbåtene dit det var mest behov for dem, sende ut nyheter om hvor fisket var best og varsle om storm og uvær før det var for sent.
Nord-Europas første trådløse telegraf - 1906
"Stanga var 50 meter høy. En av arbeiderne klatret opp og la seg flat på magen oppe på toppen av den. Det kan jeg godt huske. Vi stod med hjertet i halsen", - fortalte gamle Hjørdis Lie på Sørvågen.
Vi har gjort et sprang fram til 1903. På Lillehaugen nede på Sørvågen var det reist en høy skjøtet granmast - avstivet med 28 barduner. Liknende master var satt opp på Værøy og Røst. Verdens andre faste trådløse gnisttelegrafstasjon ble bygget opp for prøvedrift.
Skulle det lykkes å telegrafere over den fryktede Moskstraumen uten å legge ned en eneste sjøkabel?
Fire år tidligere, i 1899,eksperimenterte italieneren Marconi med trådløs telegrafering over Den engelske kanal.
Fiskerne og væreierne i Vest-Lofoten forstod med en gang hvilken betydning ?den trådløse? kunne få for fisket.
Glede på Røst - og en lang rotur
I 1902 fikk Sørvågen besøk av en ingeniør fra telegrafstyret, Hermod Petersen. Han overnattet hos væreier Nils Arntzen, vurderte forholdene og forlot stedet i visshet om at det gikk an å sette Røst og Værøy i trådløs forbindelse med Sørvågen, det vil si med Lofoten og landet forøvrig. Stortinget bevilget 15.000 kr til prøvedriften.
Prøvene i 1903 gikk over all forventning. Det fortelles at en mann rodde fra Røst til Sørvågen, 60 km gjennom farlig farvann, med den gledelige nyheten: Signalene fra Sørvågen hadde passert de fryktede lofotfjellene, krysset malstrømmen og blitt oppfanget på Røst.
Den 1. mai 1906 kunne den trådløse forbindelsen fra Sørvågen til Røst åpnes - Nord-Europas første trådløse gnisttelegraf. Italienerne fikk sin året før, men Sørvågen kom i alle fall som nummer to på verdensstatistikken.
Uvær og krig - mastene et av de svake ledd
Allerede før gnisttelegrafen ble offisielt åpnet, ble mastene skadet av uværet. Toppen på Røst masta blåste ned den 6. feb. 1906. Den 8. mars knakk den på nytt, og den 11. april blåste toppen av masta på Sørvågen. Den nye jernmasta på Sørvågen, reist i 1914, blåste ned i 1925.
Under 2. verdenskrig var Sørvågen Radio et meget viktig ledd i tyskernes sambandsnett. 2. juledag 1941 ble masta sprengt av engelske commandosoldater under Lofot-raidet.
Den tyske keiser - kontakt med skip i sjøen - 1908
"Jeg kan huske keiser Wilhelms skip "Hohenzol-lern" lå utenfor her. Vi ungene var så spente. Vi gikk opp på haugen og så en liten båt komme inn med telegram", fortalte Hjørdis Lie.
Betjeningen på "telegrafen" satset alt for å yte keiseren den beste service, men forgjeves.
Telegrafbestyrer Øwre noterte dette i telegram-protokollen:
15. juli 1906 : " - - - har fått ekstrahjelp i dag (i) anledning tyske keisers reise sydover .... ikke forstyrr Sørvågens mulig forekommende korrespondanse med skipet".
16. juli 1906: " I går hørtes tegn fra skipet....ekspederte en del telegrammer....Nettets tilstand her og den lave mast vanskeliggjorde i høy grad innstillingene. Beklager at dette kan gi uriktig inntrykk av såvel anlegg som betjening".
12. juli 1907:
" Fra kl. 6 i morges til 10.15 anroptes ?Hohen-zollern? uten å bli hørt.
Fra skipet hørtes 10 ganger anrop av Sørvågen og 2 ganger av Røst".
Sørvågen oppnådde altså ikke kontakt med keiserskipet. Dette var en skam for det unge Norge.
Keiseren innledet ikke bare den tyske turiststrømmen til Lofoten. Vi kan nok også takke ham for at telegrafen på Sørvågen allerede den 1. juli 1908 ble åpnet for kontakt med skip i sjøen, den første i sitt slag i Norge.
Trafikken øker
Telegrafen ble stadig viktigere for fiskeriene. Under Lofot-fisket omkring 1910 kunne det på Sørvågen bli ekspedert over 500 telegrammer på ett døgn.
Utenom Lofotsesongen var trafikken selvsagt atskillig mindre.
Stasjonsbygningen nede på Sørvågen ble fort for liten. Men i 1914 kunne telegrafbestyrer Thorleif Johannessen ta med familie og alt utstyr og flytte inn i et nytt, pent telegrafbygg et par hundre meter ovenfor den gamle stasjonen.
Wireless Telephone to Hell and the Maelstrom – 1928
Televerket skaffet seg de første apparater for trådløs telefoni (radiotelefoni) i 1919.
Linjetelefonen fikk nå en konkurrent - slik linjetelegrafen hadde fått da gnisttelegrafen (trådløs telegraf) kom.
Norges første radiotelefonistasjon ble også lagt i tilknytning til Sørvågen Radio.
Lofotodden radiotelefonistasjon på Helle korresponderte med Sørvågen fra 1928. Noen få år etter fikk Værøy liknende samband med Sørvågen.
Ja, det er i sannhet skrevet telegrafhistorie på Sørvågen. Det er vemodig at man i 1977-78 måtte gå til det skritt å automatisere stasjonen og legge ned Sørvågen Radio. De fire telegrafbygningene som ble nyttet fra 1861 fram til idag, står fortsatt og er i rimelig god forfatning. - også den 70 meter høge radiomasta. Folket vest i Lofoten setter pris på lysene fra denne i mørke høst- og vinterkvelder.
Som del av Norsk Telemuseum blir Teletekniske Samlinger, Sørvågen, åpnet i mai 1996. Museet vil gi et godt inntrykk av hvordan telegraf, telefon og radio utviklet seg her i landet.
Museet er lagt til det gamle telebygget fra 1914, like ved hovedvegen E 10.
Utstillingene blir særlig knyttet til disse viktige merkeårene i Lofotens og Norges telehistorie:
- Norges første fiskeritelegraf, Lofotlinja 1861
- Nord-Europas første faste trådløse telegraf, 1906
- Norges første faste skipstelegraf, 1908
- Norges første faste trådløse telefon (radiotelefon), 1928
- Norges første faste radiolinjesamband, 1946.
Fra boka "Veiviseren til Lofotens historie" som kan kjøpes fra museene, lokale butikker og
Moskenes Turistkontor. 136 sider, finnes på engelsk, tysk og norsk. Pris kr 149,-
Klikk her for
å laste ned vår brosjyre i PDF-format
(397 kb).
Velkommen til Norsk Telemuseum,
Sørvågen, Lofoten Islands
Tilbake til Norsk
Telemuseum
Flakstad og Moskenes offisielle hjemmeside.
Museene i Flakstad & Moskenes