Moskenes Revygruppe ble dannet i 1999 og har siden den gang presentert 4 revyforestillinger. Forestillingene spilles normalt 2 kvelder mot slutten av november hvert- eller annet hvert år. Revygruppa består av 10-12 damer under regi av Barbro Laxaa, som nå bor i Bodø. Hennes mann, Andrej Stephanov er kapellmester for Revyorkesterets 5-manns besetning.

Plakaten fra foreløpig siste forestilling, som fant sted i november 2003.

Dette skrev Lofotposten om "www.verpesjuk.mo" som gikk av stabelen i november 2003:

Fornøyelig kakling
Av: Kurt Holm

De ni damene i Moskenes revygruppe sørget for at det var en sann fornø yelse å overvære www.verpesjuk.mo

Det er alltid en glede å være til stede når Moskenes revygruppe setter opp forestilling, da de gang på gang viser seg å være en oppegående gjeng, med sans for ironi og de gode replikkene. Og aldri har de vel lykkes bedre enn i år. De fleste poengene satt som et skudd, og traff der de skulle, selv om premiérenervene nok gjorde sitt til at det ble litt stotring et par ganger. Men hva gjør vel det i en sådan stund.

Publikum var på forhånd lovet en overraskelse, og det gikk et gisp gjennom forsamlingen da Moskenes store rockesønn, «Hank von Helvete», eller Hans Erik Husby, som han egentlig heter, entret scenen. Det gikk noen sekunder før folk forstod at dette faktisk ikke var originalen, men en frisk Robert Walker med en liten Turboneger i magen.

Folk lo så tårene trillet, og mer skulle det bli.

Når man sier at noen er en hønsehjerne, mener man gjerne at de ikke har mye vett i skallen. Anne-Britt Schiøtz og Brith Walker kom stadig innom, forkledd som høns, og kaklet om det meste som skjer i kommunen. Valget og SV var selvsagte tema.

- Du, ka står SV førr?

- Det står førr SkoleVærn!

- Koffør heit de ikkje det samme som før, SF? Då kunn det ha vært førrkortelse førr Samme Familie!

I bokbadet tok Annette Bjørnsen og Marit Jensen for seg kulturskolerektor, Alf Jonassens, «Eg hadde meg en gang», en samling med folketoner.

Astrid Andreassen holdt en særdeles modig monolog om kropp og bikini, og var ikke redd å vise fram de hektoene hun eventuelt måtte ha for mye.

En skal kanskje være forsiktig med å trekke fram enkeltnavn i Moskenes revygruppe, da alle fungerer veldig godt sammen, men det er fristende å trekke fram Marit Jensen, som var involvert i de to beste sketsjene. I «En krevende jobb» spiller hun den nyutdannende unggutten som overhodet ikke har noen interesse for politikk, men som er blitt bedt av en viss «Arild Sjablong», om å komme til Palestina for å dele opp tomter og innføre gårds- og bruksnummer. Senere holdt hun en monolog, fritt basert på juleevangeliet. Her fortalte hun om den utflytta moskenesværingen Josef, og hans samboer Maria, som gjerne ville hjem og stemme under valget. Dessverre var det ikke plass i Nye Vest-Lofoten hotell, for det er solgt til kommunen. Etter hvert klarer hun og flette inn både bassenget på Sørvågen og Reine, i tillegg til Flakstadlegens hang til å sykemelde alt og alle. Bare det å få med alle disse momentene i den ene sketsjen, er et lite mirakel i seg selv.

Ingen gikk skuffet hjem etter å ha overvært www.verpesjuk.mo, og det er ikke fritt for at tårene flere ganger trillet, også hos en stakkar journalist.
--------------------------------------------------------------

Plakaten fra 2001, fra forestillingen "En dash med chili ..."

< Tilbake