Budøra: Gang/lagerrom i rorbu
Båtrye: Teppe brukt som sengetøy i båter
Edderdun: Ærfugldun
Egne: Sette agn på krokene
Fiskevær: Lokalsamfunn tilreisende og lokale fiskere driver fiske fra
Flekke: Skjære fisken opp langs buksida, brette den ut og fjerne 2/3 av ryggbeinet
Gjestgiver: Lokal handelsmann med enerett til brennevinshandel. Ca 1770 1870
Hjell: Fiskehjell utendørs trestativ til å tørke fisk på
Hålogaland: Det gamle navnet på Nord-Norge
Jekt: Brede skip med råsegl nyttet til frakting av varer langs norskekysten
Juksa: Fiskesnøre med angel og søkke. (av “djupsagn”)
Klippfisk: Torsk eller sei flekt, saltet og tørket
Knape: Velstående handelsmann og jekteeier på 1500 1700 tallet
Kokkglunt: Unggutt, 1215 år, laget mat og stelte rorbua til fiskerne
Landligga: Båtene ligger ved land på grunn av dårlig vær
Line: Fiskesnøre hvor det med jevn avstand er påsatt fortom (forsenn) med kroker
Luggar: Fottøy av ullstrømpe med såle av ullstoff (vadmel)
Naust: Båthus
Oppsynet: Lofotoppsynet passer på at fisket foregår i lovlige former
Rorbu: Bolig og arbeidsbu benyttet av fiskerne – særlig under de store sesongfiskeriene
Rorvær: Fiskevær hvor nordlandsbåter ble rodd og seilt på fiske
Sjark: Liten fiskebåt med dekk og motor
Sjyvott: Ullvott nyttet under fiske (sjøvott)
Skjå: Uthus
Skrei: Gytemoden torsk av den norskarktiske torskestammen
Skårunge: Unggutt for første gang med som mannskap på fiskebåt
Snurrevad: Fiskeredskap liten trålnot
Sperre: Binde sammen to fisker for henging på tørrfiskhjell
Tre feskhau: Trø fiskehoder på snøre for å henge dem til tørk
Væreier: Velstående lokal handelsmann og grunneier, ofte kalt “nessekonge”, med enrett til all handel og fastsetting av priser mm. i sitt fiskevær i perioden ca 1830 1940