Gullregn og Sjasmin
– Væreierhagene
I juli måned er enger og veigrøfter et syn. Markblomster florerer i de
sterkeste og nydeligste farger. Engplanter, fjellplanter og
strandplanter står side om side. Tilreisende er overrasket over en slik
frukbarhet, så langt nord og ”ytterst i verden.” Hagestell har det vært
verre med. Kalde somre kan ta knekken på både planter og eiers
pågangsmot. I dag står folk på og opparbeider vakre hager, men få tiår
tilbake var hager kun et overklassefenomen.
Hennumhagen til fru Kathrine Hennum på Б var viden kjent for sin
skjønnhet. En slektning av henne beskriver den:
”På høysommerstid sto den i sin prakt med “edeltrær” som alm og
gullregn. Heggeduft og sjasmin. Rundt kjellerdøren sto en portal av
humle som slynget seg oppover veggen. Lupiner, krokus, keiserkrone,
sneklokke, peoner og liljer, ja utallige fremmede blomster kunne med sin
duft og sine farger frembringe fantasier om fremmede himmelstrøk.”
Nabohagen var også vakker.
Væreierdatteren Ingrid Ellingsen skriver om moren sin som arbeidet med
hagen: Våren og sommeren lå hun helst nede i hagen og arbeidet. Hun
sådde i drivbenker og plantet ut blomster og grønnsaker. Hun fikk
planter og stauder sydfra, aurikler var blandt hennes yndlingsblomster.
I kjøkkenhagen dyrket hun blomkål, gulrøtter, kålrabi, neper, salat,
persille, reddik, sukkererter, pilerter og rødbeter.
Sommer og avslapning i Bestefarshaven på Å.
(Riksantikvarens fotoarkiv) |
