Denne rorbua
ble bygd i 1880.
Ordet rorbu kommer av ordene ”ro” (å ro en fiskebåt) og bu (å bo), dvs.
innkvartering i fiskeværet hvor tilreisende fiskere kunne bo mens de var
her for å fiske fra robåtene sine. De første permanente bopelene i
fiskeværene var i all sannsynlighet torvgammer. De eldste rorbuene besto
av et rom bygd av tre, ca 4 x 4 meter, med et inngangsparti, budøra, av
samme bredde men noe kortere. Det var ildsted og jordgulv i buene.
Væreierne etablerte seg og ble stadig mektigere utover 1800-tallet. For
å binde fiskerne til fiskebrukene deres og dermed sikre leveranse av
fisk, bygde denne nye ”adelen” store mengder rorbuer. Rorbuene hadde
flere funksjoner. Fiskerne laget maten sin der, de spiste og sov der,
tørket klærne sine, egnet linene og bøtte garnene der. Så snart en båt
ankom fiskeværet, måtte skipperen besøke væreieren for å sikre seg ei
rorbu.
Væreierens sterke posisjon som rorbueier, fiskekjøper og handelsmann ble
i enkelte tilfeller misbrukt, og fiskerne følte seg ofte utnyttet og
ufri. Men selv om væreierne var innstilt på å tjene penger, var de også
sosialt bevisste og hjalp de fastboende fiskerfamiliene og de
tilreisende fiskerne når de kunne. Fiskerne og væreierne hadde felles
interesser: hvis fisket gikk godt, nøt også væreieren godt av det.
Væreieren forsynte fiskerne med mat og fiskeutstyr og ofte eide han også
båtene deres.
|
 |
