|
Trandamperiet Trandamperiet
på Å er meget gammelt og stammer antakelig fra 1850. I denne
bygningen ble torskelever kokt og forvandlet til tran. Et nytt
trandamperi tilhørende væreier Ellingsen ble bygd i fiskeværet Tind.
Produksjonen av tran demonstreres i
dette bygget og museet selger også sitt eget tranmerke her.
Nede i den gamle havna, ved stranda hvor
de brukte å hale opp båtene, finner vi det eldste
produksjonsanlegget på Å, det gamle trandamperiet. |
 |
Her ble fisk sperret og hengt på
hjell, eller flekket og saltet til klippfisk. Rogna ble saltet i
enorme tyske vinfat av eik og torskelevra ble kokt eller dampet
til tran.
I gamle dager ble levra bare lagt igjen i fatene og trana skummet
av etter hvert som levra gjærte seg i sommervarmen. Senere begynte
man å koke torskelevra i jerngryter for å utvinne større mengder
av den verdifulle trana. Dette kunne gjøres gjennom hele året.
Stanken kunne kjennes over hele fiskeværet. ”Det lukter peng,” ble
det sagt om både denne og lukten av tørrfisk.
Det gammelnorske navnet for tran var ”lysi” – lys, og oljen ble
faktisk brukt i lamper over hele Europa. Videre ble det bl.a.
brukt i garving av skinn og produksjon av maling og såpe. I
århundrer ble tran og tørrfisk Norges mest verdifulle
handelsvarer.
Hver sommer ble tusener av fat med tran fraktet med jekt fra
Lofoten til Bergen og videre til Europa.
|
Mølje - fisk, lever og rogn – har
alltid vært en viktig og sunn del av kystfolkets kosthold. A- og
D-vitaminene og de umettede Omega-3 fettsyrene som finnes i tran,
bidro til å holde folk frisk. Det ble ofte sagt at trandampere og
andre som tok mye tran ble tilsynelatende aldri syke.
Medisintran
Apoteker Peter Møller ville gjøre flere folk oppmerksomme på de
sunne virkningene av tran. I 1854 bygde han en foret kjele, fylte
rommet mellom kjelen og foret med vann, og dampkokte de ferske
torskelevrene. På denne måten økte han kvaliteten på tranen
betraktelig. Oppfinnelsen av medisintran ble hedret med priser på
mange messer, både i Norge og i utlandet. Senere ble tranen dampet
i kjegleformede eikefat. For å utvinne de aller siste dråpene av
den verdifulle tranen ble graksen presset i en leverpress før den
deretter ble brukt i produksjon av dyrefor eller gjødsel.
I dag kan mye av produksjonsutstyret fremdeles ses på
trandamperiet ved Norsk Fiskeværsmuseum på Å. Tran blir fortsatt
produsert der på gammelmåten og selges i små flasker, sammen med
tranlamper, som minner fra Lofoten. |
