Lofoten ligger som en utstrakt arm fra
fastlandet og ut i havet. Beliggenheten til øygruppen fanger
oppmerksomhet, og øyene er derfor tegnet inn på mange eldre kart. En slik
armstilling tar tak i det meste, ikke minst kuling, storm og regn..., men
det viktigste armen fanger opp, er den livgivende og usynlige
Golf-strømmen. Den stryker seg tett inn til lofotøyene og skaper
milde vintre, både i havet og på land. Uten Golf-strømmen ville Nord-Norge
med sin nordlige beliggenhet, vært et dødt og kaldt land. Det ville vært
for kaldt å bo på øyene, skreien ville ikke strømme til
øygruppen, fiskere ville ikke komme tilstrømmende fra nord
og sør, og det ville heller ikke gjennom 1000 år ha gått en jevnlig strøm
av fiskeprodukter ut til den store verden.
Tradisjon for åpenhet
Lofoten - som en favnende arm, en vrengt fjord? Her er lang tradisjon for
åpenhet, for å ta imot besøkende, og for å utveksle nyheter. Erfarne
slektsforskere sier at eldre folketellinger for Lofoten er spennende å
lese, fordi en så overraskende stor del av befolkningen har flyttet til
området de siste par hundre år. De kom fra sør og nord i landet, fra
fjorder og daler - og fra andre land. Lofoten har tatt imot tilreisende
fiskere, kunstnere, handlende og even- tyrere - og lofotingen selv har
reist ut med fisken sin. Alt dette har gitt nye kontakter og impulser.
Aktiviteten og tilstrømmingen av mennesker var størst i vintermånedene. I
dag kommer den største tilstrømmingen av mennesker om sommeren. Dette er
et nytt og spennende kapittel i lofothistorien.
Hovedaktiviteten skjer likevel fremdeles om vinteren, når skreien ankommer
øyriket.
Torskens forunderlige ferd
Lofotens være eller ikke være er knyttet til verdens største torskefiskeri
som pågår fra januar til april. Vestfjorden, mellom øyene og fastlandet,
kan kalles for verdens største barselseng. Det er hit skreien, den
norsk-arktiske torsken, kommer for å gyte vinterstid. Fram til 6-8 års
alderen boltrer den seg ute i Barentshav-et, før den i gyteferdig alder
legger ut på sin forunderlige ferd tilbake til sitt fødested.
I november-desember starter ferden. Torsken smyger seg forbi Finnmark og
Troms, lar seg fange her og der før den i januar dukker opp i Lofoten i
enorme mengder. Ferden er på ca 800 kilometer.
Lofoten tiltrekker
Hvorfor trekker torsken avgårde til samme sted år på år? Kanskje kan vi si
at torsken har et slags "instinkt" for å nå målet? Fiskeriforskere sier
det fremdeles er et av naturens mysterier, men de vet at det er en rekke
forhold ved Lofoten som tiltrekker:
Perfekt gytetemperatur i havet på 4-6
grader, korrekt forhold mellom salt- og ferskvann, gode dybdeforhold,
lagelig strøm og nok mat for avkommet (krepsdyrlarver/rauåtelarver). En
huntorsk på 5 kilo legger 2,5 millioner egg. Av disse lever kun ca 20 egg
opp og blir til fisk iløpet av det første leveåret. Til tross for stort
svinn sikres framtida for arten. Nå overlates ansvaret til menneskene for
å høste av havet på en ressursvennlig måte.
Dikterpresten Petter Dass setter ord på Nordlands avhengighet av
fiskeriet.
Ordene skrevet på 1690-tallet, er fremdeles
aktuelle:
"Ney! Fisken i Vandet, det er vores
Brød,
Og miste vi hannem, da lide vi Nød,
Og jammerlig nødes at sukke."
