|
TRO OG OVERTRO
Det mytiske Lofoten
Europeeres oppmerksomhet har fra før Kristi fødsel vendt seg mot det mytiske
Lofoten – mot de ville fjellene, de forlokkende fiskerike og farlige strømmene
- og ”katedralene”; kysthulene der våre forfedre utøvde sine kultisk-religiøse
ritualer under nordlysfl ammer eller i lyse sommernetter.
Lofoten har gjennom århundrer hatt innfl ytelse på norsk og europeisk
mytedannelse.
Malstrømmen
Lofoten ligger som en utstrakt arm og fanger opp kuling, storm og regn - og den
livgivende Golfstrømmen. Mellom alle lofotøyene finner vi sterke
tidevannsstrømmer. Den mest kjente er Moskstraumen, kalt Malstrømmen, vest for
Lofotodden – avmerket på utallige sjøkart med skremmende illustrasjoner og
advarsler. “Halvt som skrik, halvt som brøl og så mektig at selv ikke
Niagarafallene kan løfte sin stemme så høyt mot himmelen”, skriver Edgar Alan
Poe om strømmen i 1841. Denne sagnomsuste og gåtefulle Malstrømmen – ”Verdens
farligste farvann for seglende fartøy”, Norskekystens mest fryktede
naturfenomen, ble beskrevet for mer enn to tusen år siden av de gamle grekere,
senere av Edgar Allan Poe, Jules Verne, Petter Dass og mange fl ere. Strømmen
ble tidlig kjent for sin villskap og grådige appetitt på skip og mannskap, der
den fosser og maler midt i et forrevent landskap, mellom farefulle fall,
kysthuler, Draug og død. Her ligger selvsagt også Draugvika, der selve Draugens
ofre drev i land. Og i dette landskapet har mennesker, fisker-bondegårder og fiskevær klamret seg fast gjennom ti tusen år. Kun vår egen, moderne tid greide å
drive dem bort fra gård og grunn.
Forskning
I dag forskes det på Moskstraumen, og forskerne vet at den bringer millioner av
nyfødt torskeyngel ut i Norskehavet, der Golfstrømmen fører dem videre til
oppvekstområdene i nord. Også kysthulene i Lofoten med hulemaleriene og
avfolkingen av Lofotodden er gjenstand for forskernes oppmerksomhet.
Malstrømmens
hemmelighet
Malstrøm til
begjær
Moskstraumen
|
 |
