St. prp. nr. 1 (1999-2000) KRD
13.50 Regional og distriktspolitikk:
Hovedmålet for Regjeringens regional- og distriktspolitikk er å opprettholde bosettingsmønsteret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet. For å nå et slikt mål må makt, kapital og arbeidsplasser desentraliseres.

Sterk vekst i de siste årene har ført til press i økonomien. Den sterke veksten har i stor grad funnet sted i de sentrale strøk av landet og medvirket til en forsterket sentralisering. Flyttestrømmen har imidlertid blitt redusert siste året. Utfordringen neste år blir å redusere flyttestrømmen enda mer.

I 2000 vil Regjeringen spesielt prioritere følgende satsingsområder:
Nye kunnskapsbaserte virksomheter. Innsatsen for å hjelpe fram de framtidsrettede, kunnskapsbaserte og potensielt konkurransedyktige virksomhetene som distriktene trenger, skal styrkes. Disse kan ha avgjørende betydning for utviklingen av det øvrige næringslivet, men er i dag sterkt underrepresentert i distriktene. Fokuseringen på ungdom og kvinner og til(bake)flyttere skal videreutvikles. Disse målgruppene er helt avgjørende for distriktenes framtid. Satsing på den brede distriktspolitikken. En samlet og helhetlig offentlig innsats er viktig for utviklingen i distriktene. På området regional- og distriktspolitikk foreslås for 2000 en operasjonsramme på 1 829 mill. kr og en bevilgningsramme på 1 933 mill. kr ekskl. lånetransaksjoner.---

Det ble bevilget betydelige beløp til spesielle regional- og distriktspolitiske tiltak under andre departementers budsjettområder for 1999. Disse bevilgningene er videreført i budsjett-forslaget for 2000. Det foreslås ytterligere slike tiltak for 2000 på 66,5 mill. kr. ---

1.4 Miljøprofilen i budsjettforslaget for 2000

Stortingsmeldingen "Regjeringens miljøprofil og rikets miljøtilstand" presenterer hovedpunktene i Regjeringens miljøvernpolitikk, på bakgrunn av utviklingen i miljøet.

Kommunal- og regionaldepartementet vil utarbeide en helhetlig miljøhandlingsplan for sine ansvarsområder i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. En vurdering av målsettinger knyttet til de miljøvernpolitiske resultatområdene, og en nærmere gjennomgang av aktuelle virkemidler, vil bli tatt opp i denne sammenheng. -----

Sektoren har innvirkning på de fleste miljøvernpolitiske resultatområder, men særlig på områdene "vern- og bruk av biologisk mangfold", "helse- og miljøfarlige kjemikalier", "avfall og gjenvinning", "klimaendringer, luftforurensninger og støy" samt "kulturminner og kulturmiljøer". Utviklingen over de senere år indikerer at forbruksnivået i sektoren er stigende, og de negative miljøkonsekvensene i forhold til flere resultatområder er økende.

Det vil være en utfordrende oppgave å snu trenden. Miljøeffektiviteten i arealanvendelse, både i forhold til by- og tettstedsutviklingen og i boligsektoren, byggevirksomhet og materialbruk bør økes. Gjenbruk av byggematerialer har lite omfang og bør bli vesentlig høyere.

"Regjeringens særskilte satsing på kommuner med stor nedgang i folketallet":
Regjeringen har sett behov for å utvikle en egen politikk for å sikre sysselsetting og velferd i områder med stor nedgang i folketallet.

Bakgrunnen er det faktum at det over mange år har skjedd en gradvis forverring av befolkningsutviklingen i Norge. I løpet av det siste 10-året har det vært nedgang i befolkningen i mer enn halvparten av landets kommuner. Mange utkantstrøk er
hardt rammet. Utflyttingen har tiltatt de siste par årene. Selv om levekårene i de aller fleste distriktene i Norge er gode, vil rask og høy utflytting svekke grunnlaget for næringslivet og servicetilbudet og med det også velferdstilbudet i de berørte områder.

Kommunal- og regionaldepartementet har etablert en egen utkantsatsing. Det overordnede målet for utkantsatsingen er: Å legge forholdene til rette slik at utkantkommunene blir bedre i stand til å ta ansvar for påvirkning av den situasjon som vedvarende nedgang i folketallet medfører. Fylkeskommunen og staten ved departementene skal være aktive samarbeids-partnere for kommunene.

Den særskilte utkantsatsingen er fireårig og gjelder perioden 1998-2001. Satsingen består i grove trekk av fire hovedelementer:
For det første gis utkantkommuner økt prioritet gjennom de ordinære distriktspolitiske virkemidlene. Øvrige virkemidler vil som tidligere være tilgjengelig. Samarbeid med andre departement vil også kunne gi nye muligheter for sysselsetting, service og utdanning.

For det andre skal fylkeskommunene innarbeide en utkantkommunesatsing i fylkesplanene, og derav etablere en egen satsing gjennom de regionale utviklingsprogrammene. Dette tilsier blant annet samarbeid mellom statlige etater på fylkesnivå og SNDs distriktskontorer.

For det tredje har vi utarbeidet et eget utkantkommune-program hvor det gis spesiell støtte til utvalgte "pilotkommuner" som ønsker å gripe fatt i uttynningsproblemene på utradisjonelle måter. Forsøksvirksomhet med stor overføringsverdi til andre utkantkommuner vil bli prioritert. Forsøk/tiltak av spesiell interesse vil også kunne bli igangsatt i andre utkant-kommuner og regioner.

For det fjerde legger departementet opp til en omfattende informasjonsutveksling og erfaringsformidling fra utkantsatsingen generelt og pilot-kommune prosjektet spesielt. Målet er at alle utkantkommunene skal stimuleres til å ta i bruk nye og effektive grep og arbeidsmetoder.

Regjeringen har gitt kvinner, ungdom og tilbake/tilflyttere høy prioritet i distrikts- og regionalpolitikken generelt og i utkantsatsingen spesielt.

Gjennom utkantsatsingen iverksettes tiltak og prosjekter innenfor tre hovedområder, henholdsvis samfunnsbygging, næringsutvikling og personorientering.


Utdrag fra kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksens "Distriktspolitiske redegjørelse" til Stortinget 20.4.99:
-------
Nord-Norge vil fortsatt ha den høyeste prioriteten gjennom distrikts- og regionalpolitiske virkemidler ----
Jeg vil for det første utdype vår strategiske fokusering på ungdom og kvinner. Disse målgruppene er helt avgjørende for distriktenes framtid – og lite annet nytter hvis ikke flere av de unge og kvinnene finner det mulig og attraktivt å bo og satse i distriktene.
For det andre vil jeg konkretisere innsatsen for å hjelpe fram det konkurransedyktige, kompetanseintensive og framtidsrettede næringslivet som distriktene trenger. Spesielt må såkalte kunnskapsbaserte bedrifter gis økt oppmerksomhet. Disse er sterkt under-representert i distriktene – og det er innen slike næringer vi finner svært mange av de arbeidsplassene ungdom utdanner seg for. ----

Skole – bedrifter:
Blant de mange hensynene som bestemmer valg av bosted, så er nok mulighetene for jobb og inntekt et av de viktigste.
Jeg er opptatt av at ungdom får møte det lokale næringsliv på en slik måte at de ser muligheter for å velge utdannelse som samsvarer med lokale tilbud. Dette krever et godt samarbeid mellom skole og næringsliv.

Men i arbeidet med denne skole-næringslivs-satsingen er vi kanskje mest engasjert når det gjelder entreprenørskap i skolen. I løpet av årene har mange forsøkt å bidra til at flere unge heller vil være arbeidsskapere enn arbeidstakere. Det er likevel mye nytt i den storstilte nasjonale satsingen på entreprenørskap som regjeringen lanserte 19. mars i år. Både utdanningsdepartementet, landbruksdepartementet, fiskeridepartementet, kommunaldepartementet og næringsdepartementet deltar aktivt. Målet er at skoler, lokalsamfunn og næringsliv skal samarbeide tett for å skape aktive lokalmiljøer og nye arbeidsplasser. Kunnskap om etablering av nye bedrifter skal integreres i hele utdanningssystemet. -------

Næringsliv og kunnskap:
Det er utnyttelse av den rike tilgangen på naturressurser som har lagt grunnlaget for det bosettingsmønsteret vi har og det velferdssamfunnet vi i dag lever i. Mye av vårt lands eksportinntekter kommer da også fra bedrifter og næringer i distriktene som er basert på utnyttelse av ulike naturressurser. -----
Store deler av produksjonen består likevel av lite bearbeidede varer der de viktigste konkurransefaktorene er pris og volum. Mye av distriktenes næringsliv sitter fast i den såkalte "råvare-klemmen" - og er sterkt utsatt for internasjonale konjunkturer og store prissvingninger. Konkurransen medfører at bedriftene hele tiden må se seg om etter nye måter å produsere varene på til enda lavere kostnader. Automatisering og reduksjon i sysselsettingen er gjerne den utveien bedriftene må søke for å opprettholde lønnsomheten.

Etter min vurdering ligger det fortsatt store muligheter for økt verdiskapning i det etablerte næringslivet i distriktene. På grunn av et høyt kostnadsnivå kan Norge i lengden neppe konkurrere bare på pris og volum. Men ved å øke foredlingsgrad og kunnskapsinnhold i produktene bør det være mulig å skape spesialvarianter og nisjeprodukter som verdensmarkedet er villig til å betale for også i framtida.

Selv om det råvarebaserte næringslivet fortsatt vil være viktig i mange lokalsamfunn, så er dette ikke nok til å sikre stabile inntekter og trygge leveforhold på lang sikt i distriktsnorge. Attraktive arbeidsplasser og ønsket næringsutvikling forutsetter en todelt satsing – der vi på den ene siden makter å forløse en sterk økning i kunnskapsinnhold og omstillingsevne i eksisterende produksjon og næringsliv – og samtidig på den andre siden bidrar effektivt til at det utvikles langt flere nye bedrifter og innen nye næringer i distriktene.

Utvikling av det eksisterende næringslivet:
---- informasjon, kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for lønnsomheten og konkurranseevnen ----,
---- må verdien av produktene økes gjennom å øke kunnskapsinnholdet i de enkelte produktene. Dette kan oppnås på flere måter.
I første rekke gjelder det å utnytte de kunnskaper og den kompetanse som er bygd opp gjennom mange år. Det finnes gode muligheter for utvikling av kunnskapsbaserte arbeidsplasser ved å kombinere moderne vitenskap og vitenskapelige metoder med den regionale spisskompetanse som er utviklet gjennom flere generasjoners utnyttelse og foredling av lokale naturressurser. ----

Kompetansereformen vil medføre at utdanningsinstitusjonene i større grad må tilpasse seg behov i arbeids- og næringslivet.

Kompetanseutvikling og teknologispredning er en prioritert oppgave. Og det skjer nå en vridning av virkemiddelbruken over fra støtte til fysiske investeringer til det som gjerne kalles "myke investeringer." Dette dreier seg bl.a. om støtte til nyskapning og produktutvikling - og om bistand til opplæring og ulike typer tilrettelegging for samarbeid mellom bedrifter.

Utvikling av nye næringer og bedrifter:
Det er samfunnsøkonomisk viktig at den offentlige tilretteleggingen også innenfor distrikts-politikken konsentreres om det næringslivet og de typene bedrifter vi skal leve av om 10-20 år. ---
Vekst i moderne økonomier vil mer og mer komme fra kunnskapsintensiv næringsvirksomhet ---
Moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi reduserer ulempene ved perifer beliggenhet, ----
Det er derfor en stor utfordring, ikke minst for virkemiddelapparatet, å utnytte dette
som et aktivt virkemiddel for å styrke bosettingen og verdiskapingen i distriktene.

En vesentlig del av nyskapingen i norsk næringsliv må komme i små bedrifter og innenfor teknologi- og produktområder som vi i dag ikke kjenner. ---

Kompetanseutvikling som strategi
Etter mitt syn står norsk næringsliv generelt godt rustet til fortsatt å gjøre seg gjeldende på en rekke områder på verdensmarkedet. Vi har en av de høyest utdannede befolkninger i verden. Vi har en åpen økonomi og norsk næringsliv har alltid vært internasjonalt orientert. Dette gjelder også i høyeste grad næringslivet i distriktene.

Det er likevel en del tegn som bekymrer på vegne av distriktsnæringslivet, særlig med tanke på de nye krav til kunnskapsinnhold i varer og tjenester som framtidas markeder vil stille. Forskning viser at bedrifter i distriktene jevnt over ligger under gjennomsnittet når det gjelder andelen ansatte med høyere utdannelse. Dette er ett av flere tegn som kan tyde på at den viktigste utfordringen i kampen om bosettingsmønsteret i bunn og grunn blir "kampen om kompetansen." Derfor vil virkemiddelbruken i stadig større grad bli rettet inn mot tiltak som kan bidra til at distriktene ikke blir hengende etter i kompetanseutvikling.

Departementets arbeid med kompetanseutvikling skjer både gjennom de ordinære virkemidlene og gjennom egne programsatsinger. --- bl a SND, Statens landbruksbank og Norges Forskningsråd bidrar til at viktig kunnskap gjøres tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter i distriktene. Mange ulike satsinger er i gang. --- "SMB-student". NT-program-met

Det er fortsatt en kulturkløft mellom de høyere utdanningsinstitusjoner og næringslivet, ikke minst små og mellomstore bedrifter i distriktene. Vi vil derfor forsterke innsatsen for å bygge bro over denne kløften gjennom egne programmer for kompetanseutvikling og forskningsformidling og ved at rammer og retningslinjer for utdanningsinstitusjonenes virksomhet gjennomgås (Mjøs-utvalget). ----

--- det offentliges kanskje aller viktigste rolle - også i distriktspolitikken - er å bidra til
å forløse nyskapning ----- inn mot å påvirke holdninger til det å skape noe nytt - og til å skape forståelse for de kompetansekrav næringslivet vil bli stilt overfor i framtida ----

Sammenlignet med andre land har Norge satset lite på kommersialisering av FoU. Vi vil derfor - sammen med andre departementer - bidra til økt satsing på forskningsbasert nyskaping. ---
SND er hovedaktøren i vår satsing på kompetanse og kunnskapsutvikling i distriktenes næringsliv. ---
I tillegg til sin tradisjonelle virksomhet som eiendomsutvikler i distriktene, er Selskapet for indistrivekst (SIVA ) gitt mandat og ressurser til å engasjere seg i ulike forsknings- og kunnskapsparker i tilknytning til universitets- og høgskolemiljøene. ---
Det nyeste og kanskje mest spennende nå er arbeidet med utvikling av de såkalte "næringshagene" på en del utvalgte mindre steder rundt i landet. Målet er at SIVA i første omgang skal delta i etablering av 20.

Satsing på kunnskapsbedrifter
Formålet med næringshagesatsingen er å legge til rette for utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kompetansebasert virksomhet i distriktene - på steder der det er vilje og evne til å satse på utvikling av kunnskapsbaserte bedrifter.
Næringshagen skal være en ramme for dette ved å tilby lokaler, tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, ulike fellestjenester og et utviklende faglig og sosialt miljø. Næringshagene vil også kunne tilby blant annet muligheter for fjernundervisning og telependling. -----

Mye kan tyde på at de nye vekstnæringene har fått for liten oppmerksomhet. Kommunaldepartementet vil i samarbeid med SND og Statens Landbruksbank ta tak i dette med sikte på å styre de eksisterende virkemidlene mer målbevisst inn mot slike kunnskapsintensive næringer. I statsbudsjettet for 1999 er det reservert 14 mill kroner for å fremme bedrifter innen kompetansebasert forretningsmessig tjenesteyting i distriktene. Målet er å få til en vridning av virkemiddelbruken fra fysiske investeringer til mer kunnskapsbaserte investeringer.
Dette forsøker vi også å oppnå gjennom arbeidet i Regjeringens Nord-Norgeutvalg og oppfølgingen av blant annet Næringsstrategier for Nord-Norge. Her samarbeider vi med landsdelen for å sette fokus på forhold som kan bidra til en god framtidsrettet utvikling. ----

Oppsummert betyr dette at det i tiden framover vil bli gitt høyere prioritet til etablering og videreutvikling av kunnskapsintensive næringer. Dette betyr:

• for det første at det - om nødvendig - vil bli utarbeidet nye og tilpassede program gjennom virkemiddelapparatet for satsing på kunnskapsintensive næringer.
• for det andre vil satsingen på kompetanseheving i etablerte næringer bli videreført.
• for det tredje vil vi utvikle videre virkemidler for å stimulere til lokal nettverksbygging mellom bedrifter og mellom bedrifter og viktige kunnskapskilder lokalt og nasjonalt.
• endelig er det avgjørende å stimulere til økt bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologier, slik at bedriftene i distriktene kan bli aktive nettverksaktører også ut over landets grenser. -----
  

Statlig lokaliseringspolitikk:
Et kjernespørsmål i distriktspolitikken er at en rekke tiltak innenfor en eller flere sektorer kan isolert være fornuftig, men i sum bli et problem for distriktene. Ikke minst ser man dette i spørsmål om lokalisering av statlige tjenester og arbeidsplasser.