Miljøbasert reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling

STUDIEPLAN (Justert versjon av mars 2002)

Ettårig desentralisert, samlingsbasert påbyggingsstudium (20 vekttall)


Utdanningstilbud i Lofoten i samarbeid med LTE

Innhold

1. Innledning
1.1. Prosjekt
1.2. Studietilbudet

2. Varighet og opptakskrav

3. Hovedmål

4. Målgrupper

5. Studiets innhold og oppbygging
5.1. Overføring og spredning
5.2. Kursbeskrivelse Miljøbasert reiselivs- og lokalsamfunnsteori

Lokalsamfunn, natur og kultur/historie
Lokalsamfunns- og destinasjonsutvikling
Reiselivsmarkedsføring og e-handel
Metode

5.3. Prosjektarbeid

Evaluering

6. Økonomisk og administrativt ansvar


1. Innledning

Reiselivet er i rask vekst. Norsk konkurransekraft ligger i distrikt og lokalsamfunn. Framtida krever at vi viser omsorg for miljø og livsform. Studiet innebærer omfattende interaksjon med lokalsamfunn og lokale aktører i et av Norges mest spennende reiselivs- og fiskeridistrikt.

1.1. Prosjekt

SStudietilbud må ses på som del av et unikt prosjekt. Et prosjektet som har forankring i sentrale utfordringer som en videre utvikling av Norge som reiselivsland står overfor. Her er det nok å tenke på temaer som "reiselivets rolle i opprettholdelse av levedyktige distrikter", "merkevarestrategi uten produktstrategi", "fra konkurransekraft i råvarer til konkurransekraft i bearbeidete produkter", "utnyttelse av lokal kultur til reiselivsformål", "hvem har entreprenøransvar og hvem har helhetsansvar for utvikling og kvalitetssikring av stedsprodukter", mm.

Det unike ved prosjektet er at det benytter seg av reiselivsfaglig kompetanse i kombinasjon med annen kompetanse til praktisk utvikling av reiselivstilbudet. Og da siktes det til det desentraliserte, tverrsektorielle og verdibaserte reiselivet. Ved å se hvilke utfordringer Norge står overfor i det internasjonale reiselivsbildet, samt se at vi ikke har vellykkete strategier for å takle utfordringene, så skapes det grunnlag for å "forske" på noe som er nytt og annerledes.

Dette gjelder deltakende aktører, innhold, opplegg og gjennomføring. Prosjektet skal på alle disse områder signalisere at man vil noe annet og mer på reiselivets og distrikts-Norges vegne enn å flytte teoretiske studier og artikkelskriving ut i distriktet.

I og med at kunnskapsformidling og kompetansespredning vil stå sentralt i møte med de konkrete utfordringene kommer det inn at prosjektet er utformet som et studietilbud. Man skal formidle kompetanse og anvende kompetanse på samme tid. Kunnskapsformidling og kompetansespredning må bli en viktig del av studieopplegget og studentprosjektene. Prosjektet vil derfor fra et overordnet reiselivsfaglig og reiselivspolitisk perspektiv dreie seg om å teste ut modeller og vinne erfaring med hvordan kompetanseutvikling kan skje på en sektor og i et næringsområde som er så komplekst og bredt sammensatt som reiseliv. Her står begrep om interessentforståelse, lokal kultur/verdier, nettverksbygging, entreprenørskap og eierskap/forankring etc som noen nøkkelbegrep som hele tiden vil utfordre temaet "den rene teoriens muligheter og begrensninger".

1.2. Studietilbudet

EEttårig påbygningsstudium i reiselivs- og lokalsamfunns-utvikling er kommet i stand etter idé og initiativ fra en lokal kursarrangør og reiselivsaktør i Lofoten, Lofoten Tourist Enterprises. Dette selskapet har over lang tid arbeidet med å utvikle reiseliv og lokalsamfunn i tråd med prinsippene for bærekraftig utvikling, både når det gjelder naturmiljø og samfunn. Dette har nedfelt seg i reiselivsplaner, utdanningstiltak og stedsutviklingsprosjekter som prøver å ta vare på stedets tradisjoner, kulturlandskap og lokal særegenhet, samtidig som man prøver ut en ny næring som turisme. Med dette som utgangspunkt har Lofoten Tourist Enterprises sett på et utdanningsprosjekt som det som her foreslås som en måte å skape aktivitet og debatt om turismeutviklingen i området.

Prosjektet skal bibringe steder i Lofoten og Nord-Norge faglig kompetanse, kreativitet og en stimulans for videreutvikling av bedrifter og lokalsamfunn - som vil gi overføringsverdi både nasjonalt og internasjonalt.

Utviklingen i reiselivet følger de samme linjer som utviklingen i samfunnet ellers. En tendens de siste årene har vært en tydelig sentralisering, som også merkes i turismen. Dette ytrer seg blant annet i form av at byhoteller, særlig i de større byene, lykkes bedre enn de fleste distriktshoteller, og i form av sterkere kjededannelser, der beslutningsmyndighet sentraliseres til Osloregionen. På den annen side finnes mye av det turistisk interessante og attraktive ved Norge som reisemål i områder med liten og synkende befolkning. Dette har lenge vært en del av grunnlaget for de politiske målsettingene om reiselivsnæringen som en distriktsnæring. En annen tendens er den økte oppmerksomhet også i turismemarkedene på miljøet og turismens miljøvirkninger. På lokalt hold er man ofte opptatt av dette og av at reiselivsvirksomheten skal ha det man ser som et bærekraftig omfang. Ytre Lofoten er ett av de områder hvor man spesielt har fokusert på disse forhold. Studiet er også et tiltak i dette perspektiv. Studieplanen er utviklet av Høgskolen i Harstad i samarbeid med fagmiljøer ved Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Bodø og Lofoten Tourist Enterprises AS.

2. Varighet og opptakskrav

Studiet er ei ettårig videreutdanning på fulltid.
Studiet bygger på minimum to år høgskole-/universitetsutdanning. Søkere med annen relevant utdanning eller kombinasjon av utdanning og praksis, kan tas opp etter individuell vurdering. Alle søkere må oppfylle kravene til generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av realkompetanse etter gjeldende regelverk.

3. Hovedmål

Studiet skal frambringe kandidater med høy teoretisk kompetanse som kan omsettes i praktisk erfaring og innsikt, og øke kompetansen i og om nordnorske lokalsamfunn. Gjennom dette skal det også bidra til bedre lønnsomhet og utnyttelse av natur og kulturressursene i reiselivsorientert virksomhet. Det er videre et mål å utdanne kandidater som ønsker å bo og arbeide i småskala og i næringssvake lokalområder. Studiet skal kvalifisere for arbeid i bedrifter og organisasjoner, samt i det offentlige på leder-, mellomleder- eller konsulentnivå. Studiet kvalifiserer spesielt for planleggings- og utviklingsorientert arbeid i Distriktsnorge.

4. Målgrupper

Studiets primære målgruppe er mennesker som ønsker å delta i utviklingen av lokalsamfunn med reiseliv som basis og som tar sikte på arbeid innen administrasjon, planlegging, skole, kultur. Miljø, reiseliv m.v. i offentlig og privat virksomhet.

Det forutsettes at søkere har interesse for:

a) bruk og forvaltning av natur- og kulturressurser i lokalområder,
b) å tilegne seg reflekterte holdninger og verdisyn på dette området,
c) reiselivets og IKTs betydning for utvikling av mindre foretak og lokalsamfunn.

Det blir lagt til rette slik at studentene kan bo i Vest-Lofoten og skrive prosjektoppgave med utgangspunkt i lokale problemstillinger. Studiet er samlingsbasert slik at det også er mulig å komme til Å i Lofoten på samlinger, men hente emner til prosjektoppgaver fra andre lokalsamfunn.

5. Studiets innhold og oppbygning

Studiet er en ettårig samlingsbasert videreutdanning på fulltid og er tilrettelagt for to forskjellige studentgrupper.

Gruppe 1. Studentene bor på studiestedet i Sørvågen i Lofoten og gjennomfører prosjektarbeid med utgangspunkt i lokale problemstillinger.

Gruppe 2. Studentene kommer til studiestedet Sørvågen i Lofoten på teori-samlinger, men bor utenfor studiestedet. De kan hente emner til prosjektoppgaver fra andre lokalsamfunn.

Studieenheter og studieforløp:

Studiet består av en halvdel teoristudier og en halvdel prosjektarbeid. Teorikurset avsluttes med innlevering av et essay i januar slik at prosjektet har full oppmerksomhet i studiet tre siste måneder. Ved sammensetningen av studiet er det lagt stor vekt på fleksibilitet. Studiet skal kunne tilpasses problemstillinger og lokalsamfunn av forskjellige typer, og synliggjøre reiselivsnæringens betydning for samfunnsutviklingen.

Studiet avvikles med til sammen 6 samlinger, der fire avvikles i løpet av høsten og to til våren. Hver samling blir av fem dagers varighet. Det blir lagt opp til noe arbeid mellom samlingene, og størstedelen av arbeidet med prosjektoppgaven vil være i vårsemesteret. 5.samling vil være i midten av januar, og 6 timers skriftlig eksamen vil følge ca ei uke senere. 6.samling er et prosjektseminar der deltakerne presenterer sine oppgaver for både kollektiv og individuell veiledning, dette seminaret blir avviklet i midten av mars.

Fag Undervisningstimer Studiepoeng
Lokalsamfunn, natur, kultur/historie 30 9
Lokalsamfunns- og destinasjonsutvikling 40 121
Markedsføring og e-handel 30 9
Metode 30 -
Prosjektoppgave 30 30
Til sammen 160 60

Studieårets forløp

1. samling

  • Introduksjon til studiet og prosjektarbeidet.
  • Lokalsamfunn, natur, kultur/historie
  • Introduksjon til området (prosjekter) -ekskursjoner
  • Metode

2. samling

  • Valg av prosjektarbeid.
  • Lokalsamfunn, natur, kultur/historie
  • Lokalsamfunns- og destinasjonsutvikling
  • Metode
  • Praktisk forberedelse til prosjektarbeidet

3. samling

  • Lokalsamfunns- og destinasjons-utvikling
  • Markedsføring, formidling, IKT,e-handel
  • Metode

4. samling

  • Lokalsamfunns- og destinasjonsutvikling
  • Markedsføring, formidling, IKT, e-handel
  • Metode

5. samling

  • Lokalsamfunns- og destinasjonsutvikling
  • Markedsføring, formidling, IKT, e-handel
  • Metode

6. samling

  • Oppgaveseminar.

5.1. Overføring og spredning

a) Overføring og spredning av erfaringer skal skje med basis i systematisk innsamling, analyser og forskning tilknyttet studiestart

1. Lokalsamfunns- og reiselivsutikling i Vest-Lofoten før og etter studiestart.
2. Gjennomføringen og utviklingen av studiet og prosjektmodellen.
3. Studentenes enkeltprosjekter knyttet opp til lokalsamfunn og reiseliv.

b) Det skal fra starten, med utgangspunkt i hovedprosjektet og enkeltprosjektene lages forslag til modell for

1.Lokal videreføring etter at studentenes engasjement gjennom studiet er avsluttet.
2. Spredning av erfaringer regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

5.2. Kursbeskrivelse, Miljøbasert reiselivs- og lokalsamfunnsteori

30 studiepoeng (10 vekttall)

Arbeidsformer
Mellom samlingene skal teorien skriftlig bearbeides, kortformuleres og relateres til de praktiske prosjektene.

Studentene skal samarbeide samtidig som de sørger for aktiv medvirkning fra de lokale reiselivsaktørene under drøfting av problemstillinger og utforming av empirisk/teoretisk baserte besvarelser og tiltak.

Aksjonsforskning

Det er studietilbudets prosjektkarakter som er interessant, og som gir det et preg av ”aksjonsforskning”. Tilbudet gis en forankring i aktuelle reiselivsutfordringer, og at disse må finnes i det operative næringsfeltet. Modellen blir derfor: empiri – teori – aksjon ...

Det desentraliserte, tverrsektorielle og verdibaserte reiselivet settes i fokus for prosjektet. Summen av disse karakteristika skaper en kompleksitet som kaller på aksjons- og deltakerrettete undervisnings- og formidlingsformer

Undervisningen vil være en kombinasjon av nett-basert undervisning, seminarer, forelesninger og veiledning. I tillegg til undervisningen lokalt vil kursene bli lagt ut på internett via programvaren Classfronter der studentene får tilgang til fagstoffet, linker, fagforum, diskusjonsgrupper og lignende. Det er derfor nødvendig at studentene har tilgang til datamaskin og internett også mellom samlingene.

En viktig del av studiets idé er å lære å bruke alternative informasjons- og kunnskapskilder. Studenten skal blant annet motiveres til en lyttende og lærende holdning til lokalsamfunnet og lokale aktører. I studiet skal det ellers benyttes flere arbeidsformer. Særlig innledningsvis i studiet vil det være nødvendig med ekskursjon(er) og befaringer for å bli kjent med området og bedriftene der. Ved siden av forelesninger og lærerledete seminar, vil selvstudium og strukturert kollokvie- og seminararbeid være viktige arbeidsformer. Studentene settes sammen i grupper som møtes jevnlig til prosjektoppgaveseminar for å diskutere felles problemstillinger og utveksle erfaringer. Veileder bruker disse seminarene til fellesveiledning og til å styre progresjonen i studentenes arbeide.

Beskrivelsene av studieenhetene som følger er å regne som rammer. Litteraturlistene viser type litteratur som er aktuell. Omfang vil være ca. 60 sider per studiepoeng, og eksakte pensa må bestemmes fra år til år etter nærmere avtale mellom fagansvarlige og forelesere.

Tilnærming til dagsaktuelle problemstillinger nasjonalt, regionalt og lokalt krever at studentene benytter stoff fra lokal- og riksaviser, tidsskrifter, forskningsrapporter og andre publikasjoner.

Det forutsettes også at aktuelt stoff hentes ut fra internett. Dette tas med ved fastetting av pensa.

Innhold

Kurset vil ta opp emner fra tenkningen om bærekraftig utvikling, særlig tilknyttet områdene bærekraftig reiselivs-, steds- og destinasjonsutvikling; reiseliv og etikk; lokal politikk, reiselivsplanlegging og -markedsføring. Kurset vil ta opp sentrale begreper og emner som natur og naturforståelse og kultur, tradisjon og identitet. Det skal fokusere på det juridiske, politiske og etiske grunnlaget for bruken av natur- og kulturressurser i en reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling. Ulike forvaltningsregimer og -teknikker tilknyttet natur- og kulturturisme vil stå sentralt. Destinasjonsutvikling, som også innebærer spørsmål om bærekraftig utvikling og økologi vil være den største delen av kurset. Innenfor emnene Geografi, natur og kultur vil de lokale resursene bli sett i en reiselivssammenheng, Markedsføring og e-handel behandler temaer som markedskanaler og relasjonsmarkedsføring, elektronisk handel og internettmarkedsføring. Emnet Metode er knyttet til prosjektoppgaven.

Lokalsamfunn, natur og kultur

Mål

Kurset skal gi forståelse av og en kritisk holdning til ideer og prinsipper for bærekraftig utvikling gjennom diskusjoner av disse prinsippene, og deres relevans for reiseliv i små samfunn. Kurset skal også gi forståelse av ressurstenkning, innsikt i rammebetingelser for en bærekraftig ressursforvaltning, og reflekterte holdninger til og forståelse av natur og kultur som mulige reiselivsressurser.

Innhold

  • Nordnorsk kulturhistorie, tradisjon og identitet
  • Natur og naturforståelse som grunnlag for samfunn og bosetting
  • Bærekraftige næringer og livsformer sett i historisk perspektiv
  • Økologisk, etisk, juridisk og politisk grunnlag for bruk av natur- og kulturressurser i reiselivs- og lokalsamfunnsutvikling
  • Forholdet mellom sentrum og periferi sett i historisk perspektiv
  • Lokalsamfunnet og globaliseringen – nye utfordringer og muligheter

Litteratur:

Kultur departementet og Nærings- og energidepartementet, 1996: Kultur og reiseliv: rapport fra en arbeidsgruppe, Oslo, Departementene.
Boniface, Priscilla, 1995: Managing quality cultural tourism, London, Routledge.
Pearce, Douglas, 1995: Tourism today: a geographical analysis, Cristchurch, Longman Group Limited.
Prentice, Richard, 1993: Tourism and heritage attractions, London, Routledge.
Tunbridge, J. E., 1996: Dissonant heritage: the management of the past as a resource in conflict, Chichester, Wiley.

Lokalsamfunns- og destinasjonsutvikling

Mål
Studentene skal kunne analysere et sted og foreslå profil og produktprioritering. Det skal lages en strategisk plan for lokal reiselivsutvikling.

Innhold

  • Reiselivsproduktet - produktforståelse på område- og stedsnivå
  • Betydningen av "det autentiske" når reiselivet skal utvikles
  • Natur- og kulturgitte forhold på stedet, hva finnes av opprinnelige eller lagde produkter
  • Produktutvikling - steders profilering, "image" og posisjon
  • Reiseliv og etikk
  • Ulike forvaltningsregimer og -teknikker knyttet til bærekraftig natur- og kulturturisme
  • Entreprenørskap
  • Strategisk plan og produkttiltak knyttet til destinasjonsutvikling
  • Lokal organisering av reiselivet: Mål, midler, former for samarbeid og nettverksbygging
  • Pedagogikk og metodikk - interkulturell formidling nasjonalt og internasjonalt
  • Kompetanseutvikling og -overføring.

Undervisning - ekskursjoner
Undervisningen vil i tillegg til forelesninger være praktisk bygget opp, og bruke erfaringer fra ekskursjoner og steder i nærmiljøet som case.

Interkulturell formidling nasjonalt og internasjonalt

Utprøving av modeller for effektiv kommunikasjon og formidling - og testing av resultatene

  • Før og etter besøket: Direkte informasjon, -promosjon og -salg gjennom internett
  • Under besøket:Gjennom kunnskap om egen og gjestenes kulturbakgrunn skape respekt for hverandres kultur og livsform
  • Hovedmål: Styrke vår posisjon i forhold til definerte markedssegmenter.
  • Bedre interkulturell kommunikasjon, kontakt og forståelse - nasjonalt og internasjonalt

Litteratur:

Bramwell, Bill, 1996: Sustainable tourism management: principles and practice, Tilburg, Tilburg University Press.
Cater, Erlet & Lowman, Gwen, 1994: Ecotourism: a sustainable option?, Chichester, John Wiley.
Coccossis, Harry & Nijkamp, Peter, 1995: Sustainable tourism development, Aldershot, Avebury.
Cooper, Chris & Wanhill Stephen; 1997: Tourism Development, Environmeltal and Community issues. Wiley.
Gunn, Clare A., 1994: Tourism planning: basics, concepts, cases, Washington, DC, Taylor & Francis.
Hall, Colin Michael og Margaret E. Johnston, 1995: Polar tourism: tourism in the Arctic and Antarctic regions, Chichester, Wiley.
Hall, Colin Michael og Alan A. Lew 1998: Sustainable tourism. Essex: Longman.
Hunter, Colin, 1995: Tourism and the environment: a sustainable relationship, London, Routledge.
Kamfjord, Georg:
Lash, Scott, Szerszynski, Bronislaw & Wynne, Brian, 1996: Risk, environment and modernity: towards a new ecology, London, Sage.
Price, Martin, 1996: People and tourism in fragile environments, Chichester, Wiley.
Priestley, Gerda K., Edwards, J. Arwel & Coccossis, Harry, 1996: Sustainable tourism?: European experiences, Wallingford, CAB International.
Smith, Valene L. & Eadington, William R., 1992: Tourism alternatives: potensials and problems in the development of tourism, Philadelphia, University of Pennesylvania Press.
Wall, G., 1992: Cultural groups as tourist attraction s: a comparative study, Aix-en-Provence, Centre des Hautes Etudes du Tourisme.
Walmsley, D. J. & Lewis G. J., 1993: People & environment: behavioural, approaches in human geography, London, Longman.

Reiselivsmarkedsføring og e-handel

Innføring i reiselivsmarkedsføring med særlig fokus på e-kanalen.

NNye måter å utføre handelstransaksjoner på gir nye muligheter for småbedrifter og lokalsamfunn. Studentene skal gis innsikt og ferdigheter i å løse disse utfordringene og kunnskap om e-handelens utvikling og potensiale. De skal lage en markedsplan for destinasjonen.

  • Innhold
  • Forbrukeratferd
  • Segmentering i reiselivsnæringen
  • Stedsintern informasjon, motivasjon og markedsføring
  • Relasjonsmarkedsføring og kundeoppfølging
  • Kvalitetsledelse i reiselivsnæringen
  • Profilering og merkevarebygging i reiselivet
  • Internettmarkedsføring og -salg – distriktenes nye vekstmulighet?
  • Eksempler på utvikling og oppbygging av web-sider
  • Integrert markedsplanlegging - bruk av lokale konkurransemidler.

Undervisningsform
Forelesninger og seminararbeid.

Pensumlitteratur
Ellingsen, Kristen Albert og Rosendahl, Tom: Markedsføring for reiselivet. Cappelen 2001
Larsen, Nils Magne: (Ny bok 2002)
Diverse artikler og utdrag fra bøker tilrettelagt på internett.

Annen aktuell litteratur:
Gripsrud, G og Nygaard A. (1997 eller senere): Markedsføringskanaler,
Oslo, Cappelen Akademiske Forlag.
Andreassen, T.W.: Kundepleie i Praksis - Relasjonsmarkedsføring på forbrukermarkedet, Gyldendal Akademisk, Oslo, 2 utg., 2000
Chaffey. D.; Mayer, R.; Johnston, K., and Ellis-Chadwick, F.: Internet Marketing – Strategi, Implementation and Practice, Financial Time / Prentice Hall, Pearson Education Ltd, Essex, England, 2000 (ISBN: 0 273 64309 6)

Metode

Studenten skal gis innsikt i og kunnskap om
  • hvordan man planlegger, utreder og gjennomfører et godt utviklingsprosjekt
  • de metodiske krav som stilles til planlegging og gjennomføring av et større skriftlig utredningsarbeid.
  • innholdsmessige krav til en kvalitativ god utredningsskisse/ forskningsskisse.

Innhold

  • Planlegging, utredning og gjennomføring av et utviklingsprosjekt
  • Innføring i utredningsarbeid, aksjonsforsknings- og utviklingsarbeid
  • Valg og avgrensning av tema
  • Ulike tilnærminger i forhold til tema og problemstillin
  • Krav til problemstillinger
  • Utvikling av design
  • Litteratursøk og litteraturvurdering.

Undervisning

Flere læremetoder vil bli anvendt, forelesninger, gruppearbeid, øvelser, presentasjoner osv. Kurset forutsetter aktiv studentmedvirkning.

Litteratur

Johannessen, Jon Arild og Olaisen, Johan: Prosjekt. Hvordan planlegge, gjennomføre og presentere prosjektoppgaven, utredninger og forskning. Fagbokforlaget 1995.
Clark, M.A., Riley, M.J., Wilkie, E. And Wood, R.C.: Researching and Writing Dissertations in Hospitality and Tourism. International Thompson Business Press.
Kompendium 1: Reiselivsforskning/Metodikk.
Anbefalt litteratur.
Veal, A.J.: Researc Methods for Leisure and Tourism. Pitman Publishing

Evaluering og arbeidskrav

Evalueringen av kursene i Miljøbasert reiselivs- og lokalsamfunnsteori består av skriftlige innleveringsoppgaver, paper, og en skriftlig eksamen. Studentene skal i løpet av høstsemesteret skrive tre paper av et omfang på 2000 – 3000 ord. Disse evalueres av faglærer og må være bestått før skriftlig eksamen. Den skriftlige eksamen er 6 timer og evalueres av intern og ekstern sensor.

5.3 Prosjektarbeid

30 studiepoeng (10 vekttall)

Mål
Gjennom prosjektarbeidet skal studentene få erfaring med og innsikt i utredningsarbeid og praktisk prosjektarbeid innen reiselivet eller lokalsamfunnsutvikling, samt erfaring med hvordan slikt arbeid kan evalueres.

Innhold
Prosjektarbeidet velges sammen med en bedrift eller representanter for et lokalsamfunn og studiets faglige ledelse. Det skal ha tilknytning til lokalområdet. Prosjektet vil som regel ha tre hovedelementer:

  • en utredning
  • et konkret prosjektforslag angjeldende en bedrift eller et sted
  • en evaluering av arbeidet.

Tema for oppgavene skal godkjennes av veileder.

Det må legges spesiell vekt på å finne fram til ordninger slik at bedrifts- og lokalsamfunnsprosjektene ikke "dør" når studentene er ferdige med sitt prosjekt.

Litteratur
Faglitteraturen vil være avhengig av prosjektoppgavens tema, og studenten finner fram til denne i samarbeid med veileder. Metodelitteraturen velges ut fra hensiktsmessighet, for eksempel blant følgende:

Hellevik, Ottar, 1995: Sosiologisk metode, Oslo, Universitetsforlaget.
Johannessen, Jon-Arild, 1995: Prosjekt: hvordan planlegge, gjenomføre og presentere prosjektoppgaver, utredninger og forskning, Bergen, Fagbokforlaget.
Repstad, Pål, 1996: Mellom nærhet og distanse. Universitetsforlagets metodebibliotek, Oslo.
Wadel, Cato, 1991: Feltarbeid i egen kultur. SEEK A/S Flekkefjord.

Evaluering

Prosjektoppgaven leveres inn ca. 3 uker før muntlig eksamen (medio mai). Muntlig eksamen kan justere karakteren på prosjektoppgaven inntil tre tideler i hver retning. Studenten skal også skrive et popularisert sammendrag av sin prosjektrapport, egnet for populær-faglig publisering. Det skal ha et omfang på 2 sider og leveres samtidig med prosjektoppgaven. Eventuelt kan annen publiseringsform avtales med veileder.

6. Økonomisk og administrativt ansvar

Den lokale kursarrangør skaffer finansiering for studiet. Arrangøren forholder seg studieadministrativt (opptak, vitnemål, fagansvar etc.) til Høgskolen i Harstad. Studiet godkjennes for studielån i lånekassen. Fordeling av oppgaver administrativt avklares i samarbeid mellom den lokale kursarrangør og Høgskolen i Harstad.

Studiefasiliteter skaffes av den lokale kursarrangør. Det omfatter undervisningsrom med utstyr, lesesal, rom med datautstyr, internettilknytning og egen e-postadresse for alle studentene. Det skal være kontorplass med datatilknytning for den fagansvarlige, og det må skaffes en online-tilknytning og låneavtale med fagbiblioteket ved Høgskolen i Harstad, slik at faglitteratur enkelt kan skaffes til stedet. Det er nødvendig med tilgang til kopimaskin for ansatte og studenter.

I den grad det er mulig, bør kursarrangøren legge til rett for at flest mulig av studentene som kommer fra andre områder enn studiestedets region, kan ha sommerjobb i lokalsamfunnet/området sommeren før studiestart. Kursarrangøren bør også legge til rette boforholdene for studentene, det vil si vurdere egnede boenheter for studentgrupper eller enkeltstudenter.


Klikk denne knappen for en fullstendig presentasjon av reiselivsnæringen og andre tilbud i Flakstad & Moskenes.

LTE - Reiselivsskolen i Lofoten, N-8392 Sørvågen. Tel. 76 09 15 55 E-mail: lte@lofoten-info.no