1 Innledning

1.1 Hovedutfordringer i nærings- og handelspolitikken
Vi er inne i en tid preget av raske endringer i internasjonal økonomi og næringsstruktur. Dette skyldes dels teknologiske, dels økonomisk/politiske utviklingstrekk.

Informasjonsteknologien får en stadig viktigere rolle, både som selvstendig teknologi og som en integrert del i alle typer produksjons- og forretningsprosesser. Miljøhensyn er i økende grad blitt en viktig rammebetingelse i all næringsvirksomhet, både i produksjon og i markedene, men også en sentral konkurransefaktor. Samfunn og næringsliv står videre overfor skjerpede miljøkrav.

1.2 Næringspolitisk strategi
Et hovedmål i regjeringens næringspolitikk er å videreutvikle konkurranseevnen i norsk næringsliv gjennom nyskaping og innovasjon.
Politikken skal legge grunnlaget for lønnsomme virksomheter gjennom omstilling og innovasjon i alle næringer og i hele landet. Regjeringens næringspolitikk kan oppsummeres i fire strategier:

• det skal bli enklere å starte og drive bedrifter
• det skal satses på utvikling av kunnskap og kompetanse
• det skal legges til rette for et allsidig og miljøvennlig næringsliv i hele landet
• det skal legges til rette for at norsk næringsliv kan utnytte mulighetene i en globalisert økonomi

1.4 Satsing på små bedrifter og programmet Et enklere Norge
I forbindelse med regjeringens handlingsplan for små bedrifter ble det for 1999 gitt økte bevilgninger til risikokapital gjennom regionale såkornfond, ny tilskuddsordning til prosjektutvikling gjennom Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og etablert programaktiviteter for små bedrifter i regi av SND og Norges forskningsråd
(NFR). Der er satt av 25 mill. kroner til videreføring av ordningen med prosjektutviklingstilskudd i 2000. I tillegg ble det i 1999 avsatt midler under Nærings- og handelsdepartementets eget budsjett (kap. 900) til å følge opp andre særskilte tiltak i planen. Dette er for en stor del tiltak av langsiktig karakter hvor regjeringen foreslår å øke aktivitetsnivået betydelig for 2000

1.5 Utnytte mulighetene i en globalisert økonomi
Norge har en liten åpen økonomi med en rekke store og viktige næringer som aktivt utvikler seg i markeder med sterk internasjonal konkurranse.
Norsk og internasjonal reiselivsnæring er inne i en periode med betydelig endringstakt både i forhold til etterspørsel og konkurransesituasjon. Internasjonal reiselivsmarkedsføring krever en samlet langsiktig relasjonsbygging, både mot bransjen og mot forbruker. Med tilskuddet til Norges Turistråd søker regjeringen å stimulere til samarbeid og økt innsats innen næringen. Regjeringen vil arbeide aktivt for at informasjonsteknologi og internett blir et viktig virkemiddel i den internasjonale markedsføringen av reiselivet. For å sikre at alle reiselivsbedrifter gis mulighet til å utnytte internett, vil regjeringen i samarbeid med næringen bl.a. prioritere arbeidet med å utvikle en IT-portal for å sikre at norske reisemål og bedrifter er tilgjengelig i internasjonale markeder.

11 Sektorovergripende miljøpolitikk
11.1 Problemer og utfordringer knyttet til miljø og næringsliv.
Reiselivsnæringen i Norge er i betydelig grad basert på attraktive natur- og miljøkvaliteter. Naturen legger grunnlaget for produksjon av aktiviteter, opplevelser og varer og tjenester som norsk reiseliv tilbyr. Vekst i reiselivsnæringen kan føre til slitasje og belastninger på attraktiv natur dersom aktivitetene ikke foregår i forsvarlige former.

11.3 Resultater fra aktiviteten i 1998
Nærings- og handelsdepartementet deltar løpende i interdepartementalt arbeid med miljøpolitiske spørsmål.
Reiselivsbransjen, representert ved Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL), startet i 1997 et miljøprogram for medlemmene for å følge opp aktuelle miljøproblemer. Programmet, kalt Agenda 21, skal i løpet av fem år gi RBL dokumenterbar miljøprofil som samtidig møter de krav som markedet stiller. Miljøsatsingen skal bidra til å:
sikre næringens lønnsomhet

• redusere belastningen på det ytre miljø
• sikre lavere ressursbruk
• utvikle natur- og kulturbaserte opplevelser og aktiviteter
  

Pressemelding fra NHD 15.5.98
Stortingsmelding om IT-kompetanse i et regionalt perspektiv: IT-satsing i hele landet
Evne til å bruke informasjonsteknologi er i stor grad avgjørende for å styrke bosetting og verdiskaping i hele landet.
Regjeringen går derfor inn for å styrke IT-kompetansen i hele landet gjennom satsing på regionale IT-miljøer, økt utdanningskapasitet og tettere samspill mellom forsknings- og utdanningsmiljøer og næringsliv.

I stortingsmeldingen pekes det på at Norge allerede har et mangfold av livskraftige kompetansemiljøer over hele landet og at det er mange initiativ for etablering av nye. Mangelen på IT-kompetanse er det største problemet og virker sentraliserende.

IT-kompetansen i Norge er i dag konsentrert til de sentrale strøk av landet, med Oslo/Akershus som klart dominerende. Tilgangen på IT-kompetanse er spesielt lav i Nord-Norge.
Dette er blant tiltakene som varsles i meldingen:

Utdanning
Opptaket til cand.scient/siv.ing-utdanningen innen IT økes med 90 plasser og opptaket til høgskolestudium innen IT økes med 220 fra og med høsten 1998. De 90 plassene på høyeste nivå er en framskynding av de 500 studieplassene som vurderes opprettet fra 1999 (IT-planen).
Det opprettes et nytt tilbud innen informasjonsteknologi i videregående opplæring med vekt på drift av IT-systemer ("IT-vaktmester").
Regjeringen vil videreutvikle tilbud om påbyggingsstudier innen IT på universitets- og høyskolenivå.
Regjeringen vil intensivere satsingen på IT-basert fjernundervisning og arbeide for et mer fleksibelt utdanningssystem.
Regjeringen vil gå inn for å etablere en egen koordineringsfunksjon for den IT-baserte fjernundervisningen i Tromsø.

Innovasjon i regionene
Det skal etableres ca. 20 næringshager hvor IT er et viktig element i utvalgte kommuner for å skape attraktive lokale utviklingsmiljø.
Regjeringen vil etablere en ny ordning gjeldende fra 1.1.1999 med sikte på å stimulere offentlige og halvoffentlige virksomheter til å ta i bruk teknologi og tjenester med basis i høyhastighets kommunikasjonsinfrastruktur.
Regjeringen varsler styrking av såkornfondene og et nytt prosjektutviklingstilskudd.
Forskningsparkenes bidrag til innovasjon og nyskaping skal styrkes. Regjeringen vil prioritere de programmene i Norges Forskningsråd og SND som er rettet inn mot dette.
Regjeringen vil satse på telependling og iverksette og støtte pilotprosjekter for ny bruk av informasjonsnettverk, med spesiell vekt på regionale og kommunale informasjonsnett, telemedisin, fjernundervisning og forsøk med virtuell forvaltningsvirksomhet.



ST. MELD. NR 38 (1997-98) FRA NHD

IT-kompetanse i et regionalt perspektiv
Tilråding fra Nærings- og handelsdepartementet av 15. mai 1998, godkjent i statsråd samme dag.

kap 2 Utfordringer og behov:
Fiskerinæringen
Fiskerinæringen er en bransje med mange småbedrifter under 50 ansatte. Næringen har et betydelig vekstpotensiale. Strukturendringer pågår i bransjen ved at flere selskaper håndterer hele verdikjeden. Dette krever gode styringsverktøy.
Datakunnskap i form av mennesker og teknologi er mangelvare. Opplæring er i for liten grad prioritert, og kurstilbud i lokalmiljøet er en mangelvare. Det er et betydelig behov for IT-opplæring av allerede ansatte i tilknytning til de fleste funksjonene.
AS Aalesundfisk kan være illustrerende.


2.3 REGIONALE UTFORDRINGER
Utvikling i distriktene har sammenheng med utviklingen i økonomien nasjonalt. Sterk økonomisk vekst fører lett til økt sentralisering. Høykonjunkturen midt på 1980-tallet førte til store innflyttingsoverskudd, spesielt til Oslo-regionen og Stavangerområdet. Slutten av 1980-tallet og fram til 1993 var derimot preget av høy arbeidsledighet, og befolkningsveksten i de sentrale områdene ble redusert. Den nye økonomiske oppgangen de siste årene har igjen ført til økt sentralisering.

I 1997 var det nesten 6000 flere som flyttet fra Nord-Norge enn som flyttet til landsdelen (vedlegg 2). Verst stilt er Finnmark som opplevde en nettoutflytting på 5,6 prosent (4.302 personer) i tidsrommet 1993-1998. Men også andre regioner i Norge er rammet av en flyttestrøm til sentrale strøk. Distriktene på Vestlandet og i Trøndelag hadde en nettoutflytting på i underkant av 2 prosent for perioden 1993-1998, og tilsvarende tall for distriktene på Østlandet var 1,2 prosent. Blant distriktene er det kun Sørlandet som har opplevd en nettotilflytting på omlag 0,5 prosent.

Flyttestrømmen til de største byene har vært tilsvarende stor for perioden 1993-98. Oslo-regionen har hatt en befolkningsvekst på nesten 3 prosent, Kristiansandsregionen omlag 2 prosent, Stavangerregionen 1,5 prosent, og Tromsø-regionen omlag 1,5 prosent. Bergensregionen og Trondheimsregionen har hatt mindre befolkningsvekst.

Sentraliseringstendensen underbygges ved at en stor andel av ny aktivitet som etableres skjer i sentrale strøk. I perioden 1993-97 fikk omlag 155 000 personer arbeid i Norge. Av disse hadde distriktene en vekst i sysselsetting på 4,5 prosent, mens byene opplevde en vekst på 9,4 prosent. En stor andel av den nye aktiviteten etableres innen kunnskapsbedrifter og tjenesteytende næringer, hvor IT utgjør en viktig del. 47 prosent av alle IT-tjenester utføres av Oslo-bedrifter, målt etter omsetning. Tilsvarende tall fra Finnmark utgjør kun 0,1 prosent, i Nord-Trøndelag 0,2 prosent og i Nordland 0,6 prosent.

Sentraliseringstendensen må snus for å hindre stagnasjon i distriktene og redusere befolkningspresset i de største byene.
Utviklingen av informasjonssamfunnet har både sentraliserende og desentraliserende virkninger, og det er en utfordring å benytte teknologien som et aktivt virkemiddel til å styrke bosettingen og verdiskapingen i regionene. Muligheten for å lykkes er i stor grad avhengig av evnen til å ta i bruk IT.

Attraktive regioner
Vekst i sysselsettingen forventes hovedsaklig å komme i kompetanse- og teknologisk baserte bedrifter. Tradisjonell råvarebasert næringsvirksomhet er overrepresentert i distriktene - og mye av næringslivet i distriktene har liten etterspørsel etter høyt utdannede.

Regionene må stimuleres til å delta aktivt i utviklingen av det nye kunnskaps- og informasjonssamfunnet. En stadig større del av befolkningen tar høyere utdanning, og det har vært en tendens til at høyt utdannede har bosatt seg i de større byene, med alternative arbeidsplasser og et variert sosialt og kulturelt tilbud. Det er en utfordring å skape attraktive regioner med variert arbeidstilbud, også for de med høyere utdanning, og unge kvinner som i liten grad vender tilbake til hjemstedet etter endt utdanning.

Mangel på IT-kompetanse kan føre til økt sentralisering
Kunnskapsbedrifter vil ofte være avhengig av tilbud av «riktig kompetanse» i forhold til sitt aktivitetsområde for å lokalisere seg i distriktene. Innbyggertallet er lavere i distriktene, og bedriftene må naturlig forholde seg til et mer avgrenset arbeidsmarked. I dagens situasjon med stor konkurranse om IT-kompetansen, forsterkes problemene med å få tak i IT-kompetanse i distriktene.

Samtidig vil arbeidskraften kunne være mer stabil i distriktene enn i de større byene. Fellesdatas etablering i Molde er et eksempel på en kunnskapsbedrift som velger å lokalisere seg i distriktet for å utnytte denne fordelen.

Muligheter for utdanning dreier seg også om avstand. Det er viktig at utdanningssystemet blir mer fleksibelt, slik at en økende andel av befolkningen kan velge å gjennomføre en utdanning uten å flytte. Med de teknologiske muligheter som finnes i dag, kan for eksempel nettverksbasert undervisning gi helt nye muligheter til opplæring uten at elever og studenter må samles på samme tid og samme sted.

Lik tilgang til infrastruktur og tjenester
Deregulering av telemarkedet forventes å medføre økt konkurranse og lavere priser generelt. Det er rimelig å tro at det vil ta noe tid før en oppnår stor grad av konkurranse over hele landet, og at konkurransen i startfasen vil være størst i de mest lønnsomme områdene, dvs i pressområder og blant storforbrukere av teletjenester. Kvalitets- og kostnadsnivå vil være bestemmende for om informasjons- og kommunikasjonsteknologien kan styrke distriktenes næringsliv i årene framover. Det er en utfordring for næringslivet å organisere seg og samarbeide med andre, herunder offentlige instanser og kunnskapsmiljøer, for å skape tyngde i etterspørselen etter nye tjenester og infrastruktur med høy kapasitet.

Redusere avstandsulempene
Den nye teknologien reduserer betydningen av geografisk avstand, og bidrar dermed til å redusere barrierer for næringsaktivitet i distriktene. Informasjon kan raskt og enkelt utveksles over de globale nettene. Ved hjelp av fjernarbeid og virtuelle bedrifter er arbeidstakerne friere i valg av bosted og arbeid. Virksomhet kan organiseres på tvers av fysisk geografi, både nasjonalt og internasjonalt, Det har f eks blitt mulig å organisere prosjektarbeid som pågår 24 timer i døgnet hvor medarbeidere i f eks Hammerfest, Detroit og Bangkok arbeider på skift. Når den ene avslutter arbeidsdagen overtar den neste, og kommunikasjon og datautveksling foregår via nettverk. Dette er en arbeidsform som oppfyller krav til hurtighet, men hvor vår evne til å samarbeide på tvers av geografi, kulturelle skiller og uten daglig kontakt utfordres. Det forutsetter også at nettverkene er i stand til å transportere store datamengder på en sikker måte, noe som fremdeles er en begrensning på noen områder.