| MIljøverndepartementet (MD) | |||||||||
|
|
|||||||||
| Miljøvernminister Guro Fjellanger: Tale ved regjeringens kontaktkonferanse med fylkeskommunene 1999. Clarion Royal Christiania hotell, Oslo. 16.-17. februar 1999. Her følger en del utdrag. Utdragene med våre uthevinger ser vi som særlig viktige for satsingen i distrikt og lokalsamfunn: Det regionale handlingsrommet (utdrag av talen) Kjære forsamling! Om årets tema. Ved årets kontaktkonferanse har vi i samråd med fylkesordførerkollegiet valgt å sette "det regionale handlingsrommet" på dagsordenen. Vi vil rette søkelyset på hva handlingsrommet er i dag, og hvordan det kan utvikles videre - både når det gjelder med hensyn til regionale utviklingsmuligheter og tjenesteyting som regionalpolitikk. Fylkeskommunens være eller ikke være Fylkeskommunene er viktige aktører på den regionale arenaen, men langt fra de eneste. Det finnes også 435 kommuner - varierende fra 200 til 500 000 innbyggere, Sametinget, en rekke statlige etater, næringslivet og andre organiserte interesser. Program for "Et enklere Norge" Under partilederdebatten i Stortinget sist torsdag redegjorde statsministeren blant annet for visjonen om et nyskapende Norge. Veien dit går gjennom utdanning som gir kompetanse og gjennom forskning som gir ny teknologi og nye produkter. Og det går gjennom forenkling av offentlig regelverk som kan utløse økt handlefrihet og mer effektiv ressursforvaltning – kort sagt: Et enklere samfunn. Skal vi utløse den evne til nyskaping som trengs, må vi fjerne noen hindringer for nødvendig omstilling. Vi må rett og slett se med nye øyne på hvordan de offentlige myndigheter selv fungerer. Regjeringen har derfor lansert prosjektet ?Et enklere Norge.? Utfordringer framover - Forventninger til fylkeskommunene Som dere forstår, skjer det mye positivt i forhold til å utvide det regionale handlingsrommet. Men jeg gjentar at fylkeskommunene samtidig må utnytte det handlingsrommet som allerede finnes. Sterk lokal forankring i miljøarbeidet La meg igjen ta utgangspunkt i arbeidet med lokal Agenda 21. Agenda 21 har som kjent som mål å sørge for at vår felles framtid blir økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig. Men hva som er bærekraftig, gis det ingen klare oppskrifter på. Mitt poeng her er at Agenda 21 med sin åpenhet peker på et politisk mulighetsrom på nasjonalt, regionalt og framfor alt på lokalt nivå. Lokal Agenda 21 favner videre enn tradisjonelt miljøvern og berører mange statlige sektorer. Regjeringen har nettopp besluttet at departementene skal gjennomgå kommunerettet virksomhet på sine områder og synliggjøre lokale handlingsalternativer som kan understøtte en bærekraftig lokalsamfunnsutvikling. Konferansen "Energibruk og bærekraftig utvikling i det 21. århundre", som ble arrangert 24.- 27. januar i Oslo, understreker viktigheten av å utvikle en kommunal energipolitikk som supplement til markedsstyring av el-omsetningen. Lokal Agenda 21 kan være et virkemiddel for kommunene i slikt arbeid. Engasjementet sentralt bør komme som følge av lokale initiativ. Det er derfor uhyre viktig at dere tar tak i dette. Ellers vil engasjementet tørke inn etter noen år. Attraktive regioner Vi må gjøre framtida attraktiv for folk i alle regioner. Arbeid, kommunikasjoner, boforhold, kulturliv og sosiale møteplasser er viktig, uansett hvor man bor. I distriktene har det lenge vært et problem at kvinner, og da særlig unge kvinnner, flytter til mer sentrale strøk. Vi har innsett at det er nødvendig å ta i bruk et helt sett med virkemidler for å møte denne utfordringen, og at flest mulig må deltai debatten om hva som gjør et lokalsamfunn attraktivt. Arbeidet med "stedsutvikling" tar opp både de fysiske og sosiale vilkårene for mer attraktive lokalsamfunn, og er en bred satsing som hele regjeringen står bak. I dette ligger det også en utfordring om å bryte ned de kunstige skillene som måtte finnes mellom byfolk og bygdefolk. "Stuttum" og "Fridtjov" er festlige skikkelser, men ikke særlig representative. Likevel skaper de myter. Når en gruppe kvinner ble samlet for å diskutere hvordan distriktkvinnenes år 1999 skulle profileres, kom det meget tydelig fram at de vil profilere seg som moderne mennesker. Distriktskvinner er ikke så forskjellige fra andre kvinner. Det som må framheves, er derimot det mangfoldige livet i distriktene. (Se Grip og lokal Agenda 21. Høgskoletilbudet som planlegges ved Reiselivsskolen i Lofotene er en del av Grip - reiseliv ) |
|||||||||
| Tilbake til idegrunlaget | |||||||||
|
|
|||||||||
 |
Klikk denne knappen for en fullstendig presentasjon av reiselivsnæringen i Flakstad & Moskenes. | ||||||||
|
|
|||||||||
|
|
|||||||||