Her følger en del utdrag fra "Kompetansereformen". Utdragene med våre uthevinger ser vi som særlig viktige for satsingen i vårt distrikt:

Et slikt kompetanseløft i den voksne delen av befolkningen vil stille store krav til opplæringstilbud tilpasset voksnes behov. Dette vil være en utfordring både kvantitativt og kvalitativt ---.

Det vil være behov for stor variasjon i arenaer og metoder for å møte det store mangfoldet på etterspørselssiden ---.

Dersom kompetansereformen skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte, vil det kreve en omfattende omstilling i det offentlige utdanningssystemet. --- Utfordringen for utdanningsinstitusjonene vil bli - i samarbeid med de frivillige studieorganisasjoner og andre aktører - å gi et fleksibelt og tilpasset tilbud for voksne uten at dette reduserer kvaliteten på grunnutdanningen for barn og unge ---.

Nettverksbygging mellom utdanningstilbydere, virksomheter og lokale og regionale myndigheter for å bidra til den løpende kompetansehevingen i arbeidslivet, vil kreve en annen måte å tenke og arbeide på enn det som er vanlig i dag ---.

Kompetansereformen må ha et bredt perspektiv. Det er viktig å trekke med alle grupper voksne, ikke bare dem som er i arbeidslivet eller som tilhører den organiserte delen av arbeidslivet ----.

Planleggingen av kompetanseutviklingen i arbeidslivet må ta utgangspunkt i den bedriftsstrukturen Norge har. Norsk næringsliv består i stor grad av små og mellomstore bedrifter ----.

Regionalperspektivet vil være sentralt i kompetanseutviklingen. Den økonomiske veksten de senere år har for en stor del kommet i næringer som er lokalisert i sentrale områder, ofte i servicenæringer. Etterspørsel etter arbeidskraft i sentrale strøk trekker lett folk ut av distriktene og svekker grunnlaget for næringsvirksomhet og sysselsetting. I perioden 1987-97 har 238 kommuner hatt nedgang i folketallet. Det er ungdom, og særlig unge kvinner, som flytter. Utdanningsnivået er jevnt over noe lavere i distriktene enn i sentrale områder.
Det er en målsetting å utvikle næringslivet i distriktene for å opprettholde og skape arbeidsplasser, stimulere bosetting og hindre fraflytting. Norge har et sterkt desentralisert utdanningssystem, som bør kunne bidra mer aktivt i arbeidslivets kompetanseutvikling i distriktene. Både grunnskoler, videregående skoler og høgre utdanningsinstitusjoner kan, med sin brede faglige og pedagogiske kompetanse, delta mer både i den bedriftsinterne kompetansebyggingen og i å gi mer tilpassede tilbud om grunnutdanning for voksne - både for dem som er i arbeidslivet og for dem som er utenfor. Et tett samvirke mellom statlige, regionale og lokale stimuleringstiltak, det lokale og regionale utdanningssystemet og virksomhetene selv, vil kunne bidra til en positiv utvikling i distrikts-Norge ----.

En kompetansereform for framtiden må bygge på en bred kunnskapsforståelse. Den mer kortsiktige og pragmatiske kunnskapen som er nyttig og relevant der og da, er viktig. Men det er ikke nok ----.

De store mulighetene som ligger i informasjonsteknologien og i medieutviklingen, bør utnyttes maksimalt i en kompetansereform. Teknologien gir store muligheter for fleksibilitet og læring uavhengig av tid og sted. Variasjonsmulighetene er mange både metodisk og organisatorisk. Det blir derfor en utfordring å skape gode nettverk - ikke minst mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet - der teknologien er bindeleddet ---.

Det offentlige utdanningssystemet spiller ikke den aktive rollen i opplæringen av voksne som framtiden krever ---.

En slik kompetansereform vil stille betydelige krav til omstilling i det offentlige utdanningssystemet for å kunne gi tilbud tilpasset voksnes erfaringer og livssituasjon. Samspillet mellom utdanningssystemet, de frivillige studieorganisasjonene og andre utdanningsaktører vil bli avgjørende - ikke minst ved bruk av moderne teknologi og fjernundervisning ----.

Med den bedriftsstrukturen og det bosettingsmønsteret som eksisterer i Norge, er det viktig å ha kompetanseutviklingen i små og mellomstore bedrifter, enmannsbedriftene og utviklingen i distriktene i særlig fokus----.

Arbeidslivet er gjennomgående interessert i at det offentlige utdanningssystemet er aktivt, mer fleksibelt og etterspørselsorientert i den videre kompetanseutviklingen ----.
Kompetanseutviklingen må legge særlig vekt på de regionale behovene for å stimulere næringsvirksomhet og dermed bidra til å opprettholde bosettingen i distriktene. Det er særlig viktig å ha små og mellomstore bedrifter og enkeltmannsforetak for øye ----.